Tirzepatid bivirkninger: hva SURMOUNT- og SURPASS-studiene viser

I SURMOUNT-1 (vektregulering, BMI ≥30) ved høyeste dose 15 mg ukentlig var kvalme rapportert hos 28,9 %, diaré hos 23,0 %, oppkast hos 12,2 % og forstoppelse hos 11,7 % over 72 uker. Disse var stort sett milde til moderate i intensitet og avtok over tid.

I SURPASS-2 (type 2-diabetes, sammenlignende mot semaglutid 1 mg) hadde tirzepatid 15 mg en lignende profil, kvalme 22,1 %, diaré 16,4 %, og forskjellene mot semaglutid var ikke dramatiske, men numerisk noe høyere ved tirzepatid 15 mg.

Som ved semaglutid er strategien sakte opptrapping. Tirzepatid bruker en mer gradvis titreringsplan enn semaglutid, nettopp for å gi kroppen tid til å tilpasse seg de høyere mål-dosene.

Tirzepatid alene gir sjelden hypoglykemi, på samme måte som semaglutid er den glukoseavhengige insulinfrigjøringen primært en sikkerhetsmekanisme i seg selv. Risikoen øker betydelig ved kombinasjon med insulin eller sulfonylurea, og dosering av disse må vurderes ved oppstart av tirzepatid.

Akutt pankreatitt er rapportert ved tirzepatid som ved andre GLP-1-baserte midler. Forekomsten i fase 3-studier var lav (<1 %), og det er ikke etablert at tirzepatid har høyere risiko enn rene GLP-1-agonister.

Galleveissykdom, særlig gallestein og cholecystitt, forekommer hyppigere hos pasienter med raskt vekttap, uavhengig av metoden. Tirzepatid 15 mg gir ofte raskere og større vekttap enn andre alternativer, og dette kan reflekteres i galleveis-relaterte hendelser.

Allergisk reaksjon, anafylaksi og angioødem er rapportert i sjeldne tilfeller, og krever umiddelbar legehjelp.

Som alle GLP-1-baserte midler bærer tirzepatid en advarsel knyttet til langtids-rotteforsøk som har vist økt forekomst av skjoldbrusk-c-cellesvulst. Dette er ikke dokumentert hos mennesker, men er grunnen til at midlene er kontraindisert ved personlig eller familiær historie av medullær skjoldkjertelkreft eller MEN-2-syndrom.