Peptider for vekttap

GLP-1-agonister etterligner et tarmhormon som demper appetitten via hjernen, bremser tømmingen av magesekken og bedrer blodsukkerkontrollen. Tirzepatid virker i tillegg på GIP-reseptoren, og retatrutid også på glukagonreseptoren, som kan øke energiforbruket. Cagrilintide etterligner amylin, et metthetshormon som skilles ut sammen med insulin.

Felles for de godkjente legemidlene er at de reduserer hvor mye man spiser. De er ikke «fettforbrennere», og en del av vekttapet består av muskelmasse, noe som gjør styrketrening og nok protein viktig under behandling.

I Norge er GLP-1-legemidler reseptbelagte og skal forskrives av lege etter en vurdering av blant annet kroppsmasseindeks, følgesykdommer og eventuelle kontraindikasjoner. Det er avdekket forfalskede semaglutidpenner i Europa, og produkter kjøpt utenom apotek har ingen garanti for innhold eller sterilitet.

Kliniske studier viser at mye av vekten ofte kommer tilbake når behandlingen avsluttes. Legemidlene er derfor best forstått som langvarig behandling av en kronisk tilstand, ikke som en kur. De vanligste bivirkningene er kvalme, oppkast, diaré og forstoppelse.

Prosentene fra kliniske studier er gjennomsnitt. Noen deltakere går ned langt mer, andre lite eller ingenting. Tallene gjelder dessuten personer som fikk oppfølging med kost og aktivitet, og som fortsatte behandlingen gjennom hele studien. Når nye legemidler lanseres med høyere tall, er det verdt å se på studiens lengde, hvem som deltok og om sammenligningen er gjort direkte mot et annet legemiddel eller mot placebo.