Protein og mat på GLP-1: slik spiser du når appetitten forsvinner

GLP-1-legemidler som semaglutid (Wegovy, Ozempic) og tirzepatid (Mounjaro) virker blant annet ved å dempe appetitten. Mange beskriver at de blir mette etter få munnfuller, at matlysten forsvinner, eller at de rett og slett glemmer å spise. Det er en del av grunnen til at legemidlene gir vekttap, men det betyr også at det du faktisk spiser blir viktigere. Når porsjonene krymper, er det lett å få for lite protein, fiber og væske.

Hvorfor appetitten faller: GLP-1 er et hormon tarmen skiller ut etter måltider. Legemidlene etterligner hormonet og virker på områder i hjernen som regulerer sult og metthet. De bremser også tømmingen av magesekken, slik at maten blir liggende lenger og metthetsfølelsen varer. Tirzepatid virker i tillegg på GIP-reseptoren, men effekten på appetitt følger samme hovedmønster.

Tap av muskelmasse er en reell bekymring ved raskt vekttap, uansett metode. Når kroppen går ned i vekt, kommer en del av tapet fra mager masse, som omfatter muskler, men også vann og annet vev som ikke er fett. I delstudier med kroppssammensetningsmåling (DXA) fra STEP 1 (semaglutid) og SURMOUNT-1 (tirzepatid) utgjorde mager masse en betydelig andel av vekttapet, grovt sett mellom en fjerdedel og to femtedeler. Andelen fettmasse gikk ned mer enn andelen mager masse, så kroppssammensetningen ble totalt sett bedre hos de fleste. Hvor mye tapet av mager masse betyr for funksjon og helse på lang sikt er ikke avklart, men eldre og personer med lite muskelmasse fra før er mest sårbare.

To tiltak har best grunnlag for å bevare muskelmasse under vekttap: nok protein og styrketrening. Generelle kostråd for voksne ligger rundt 0,8 g protein per kilo kroppsvekt per dag. Under vekttap, og hos eldre, nevnes høyere inntak ofte i klinisk litteratur, gjerne 1,2-1,6 g per kilo ideell kroppsvekt per dag. Hva som passer for deg avhenger av alder, nyrefunksjon, aktivitetsnivå og andre sykdommer. Har du nyresykdom eller andre kroniske tilstander, skal proteininntaket avtales med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

I praksis handler det mer om rekkefølge og fordeling enn om å telle gram. Spis proteindelen av måltidet først, mens du fortsatt har plass. Fordel proteinet over dagens måltider i stedet for å samle det i ett. Proteinrike matvarer som fisk, egg, kylling, magre meieriprodukter (for eksempel cottage cheese, skyr og yoghurt naturell), bønner, linser og tofu gir mye protein per munnfull. Styrketrening to til tre ganger i uken, tilpasset ditt nivå, gir musklene et signal om at de fortsatt trengs.

Kvalme er den vanligste bivirkningen av GLP-1-legemidler, og den er tett knyttet til hva og hvor mye du spiser. Fordi magesekken tømmes saktere, kan store måltider gi trykk, oppstøt og kvalme. Små, hyppigere måltider tolereres som regel bedre. Spis sakte, og stopp når du kjenner metthet i stedet for å spise opp. Fet, fritert og svært søt mat blir ofte rapportert å forsterke kvalmen, så det kan lønne seg å holde fettinnholdet nede, særlig i opptrappingsperioden. Unngå å legge deg rett etter et måltid.

Væske er lett å glemme når du spiser mindre, fordi en del av det daglige væskeinntaket vanligvis kommer fra maten. Oppkast og diaré øker væsketapet ytterligere. Preparatomtalene for GLP-1-legemidlene advarer om at væsketap ved kraftige gastrointestinale bivirkninger kan påvirke nyrefunksjonen. Drikk jevnt gjennom dagen, gjerne i små slurker hvis du er kvalm, og vær ekstra oppmerksom hvis du kaster opp eller har diaré. Forstoppelse er også vanlig, og her hjelper både væske og fiber fra grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter og fullkorn.

Når matinntaket blir lavt over tid, øker også risikoen for for lite vitaminer og mineraler. Det enkleste tiltaket er å gjøre måltidene du spiser mest mulig næringsrike. Hvis du likevel sliter med å få i deg nok, kan proteinrike drikker eller andre tilskudd være et praktisk supplement, men det bør avklares med lege eller klinisk ernæringsfysiolog hva du faktisk trenger. Vi anbefaler ingen bestemte merker.

Kontakt lege hvis du ikke klarer å holde på væske, har kraftige eller vedvarende magesmerter (særlig med utstråling mot ryggen), tegn på uttørking som svimmelhet og lite urin, eller hvis du spiser så lite at du blir slapp og svak. Har du hatt en spiseforstyrrelse, bør du og legen snakke om det før og under behandlingen, fordi kraftig dempet appetitt kan påvirke forholdet til mat.

Peptider Norge gir informasjon, ikke individuelle kostråd. For en plan tilpasset deg, snakk med fastlegen eller be om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog.